Endring i adferd

Endring i adferd, holdninger og verdier

En av hovedhensiktene med det behandlingsfaglige arbeidet på Phoenix Haga, er å understøtte integrering av verdier for et sunt levesett. Dette mener vi er nødvendig for at behandlingsprosessen til den enkelte skal bli vellykket. Forutsetningen for at et terapeutisk samfunn skal fungere konstruktivt er høy grad av ærlighet i fellesskapet. Dersom fellesskapet ikke har denne graden av ærlighet og dermed omsorg for hverandre, vil ingen av medlemmene kunne dra full nytte av selvhjelp – prosessen.

Som en del av en utviklingsprosess mot et rusfritt liv må beboerne derfor ta et oppgjør med holdninger og verdier som er adoptert og utviklet i et misbruker- og kriminalitets miljø. Dette er ikke et oppgjør som kan tas en gang for alle, men en møysommelig prosess som krever bevisst oppmerksomhet på og bearbeiding av egne holdninger og verdier over tid. Fokus på adferd og adferdsendring er startpunktet i denne prosessen.

I midtfasen av behandlingsprogrammet arbeider beboerne med ulike skriftlige oppgaver som skal være ferdigstilt før overgang til sluttfasen av programmet. En av oppgavene er å skrive om ”misbrukeren sin”. Dette er en del av bevisstgjøringsarbeidet i forhold til hvordan negative holdninger og verdier kan påvirke hverdagslivet, en selv og menneskene man har rundt seg, samtidig som det skal synliggjøre en positiv utvikling mot et bedre levesett. Her følger en noe forkortet utgave av en slik oppgave:

Misbrukeren i meg
 
Misbrukeren min våkner før meg om morran og sier gjerne:
Knus den jævla vekkerklokka. Fy faen er det en ny jævla dag allerede, jeg har jo nettopp sovnet jo.
Eller: hmm har jeg vondt noen steder i kroppen tro, slik at jeg kan si at jeg er syk eller noe. Deretter fortsetter han med å si: be alle folka rundt deg om å dra til helvete langt unna meg, eller i det minste så kan alle mann holde kjeft inntil jeg eventuelt spør dem om noe. Så fortsetter han: drit i å barbere deg og pusse tenna dine – tenner har du ikke allikevel og barbering er jo bare ubehagelig og unødvendig.
 
Når gjøremålene blir utdelt sier han: la den jævla idioten av en assistent gi meg det mest behagelige gjøremålet her da, ellers skal jeg lage dagen om til et helvete for han. Får jeg et drittgjøremål da får jeg i alle fall sørge for å sulle rundt med dette ene gjøremålet frem til rett før matpausen slik at jeg får tatt meg en røyk før pausen.
Etter pausen fortsetter misbrukeren min å forbanne alt og alle med hvorfor i helvete er det så kort lunsjpause. Jeg får jo for faen ikke satt meg ned en gang, før jeg må opp å jobbe igjen. Så begynner han å planlegge hvordan jeg skal få manipulert assistenten slik at jeg får meg en lengre pause eller rådgivning så jeg får sittet litt stille og snakket med noen.
 
Kvinnesynet mitt prøver han å kødde med hele tiden.
Han sier: bare lag deg et lite forhold til hvem som helst av damene nå så du får hatt så mye sex som mulig gjennom uka. Det er jo bare sunt. Skal ikke skade noen, bare leike med dem og gi dem det de vil ha – for så å få akkurat det jeg vil ha, nemlig seksuelle fantasier, bekreftelser, mestringsfølelse. Selv om dette er på falsk grunnlag så er det jo bedre enn ingenting. I det hele tatt så tenker misbrukeren min på hvordan han i en hver anledning kan være løsningsorientert i forhold til å gi meg fordeler.
 
 I dag er det fornuften min som styrer meg i større og større grad. Jeg ser for det meste baksidene ved å velge enkle løsninger eller å fylle her og nå behovet mitt hele tiden. Det er kun meg selv som vil tape på dette. Jeg tillater ikke meg selv å gjøre de tingene jeg gjorde før, fordi jeg ser konsekvensene av dem bedre enn tidligere.
Å snike meg unna og gjøre ting jeg ikke kan stå for gjør jeg ikke lenger. Det har jeg bare ikke samvittighet til.
Uti fra dette føler jeg at jeg kontrollerer misbrukeren min tålelig bra.